Gjøre alt helt… ikke stykkevis og delt
Hvem har vel egentlig bestemt at det skal være slik? Hvorfor kan man ikke gjøre en masse halveis, og satse på at summen av halve gjøremål blir nogenlunde det samme som mengden av hele oppdrag?
Tenk alt man går glipp av, de som kun satser på å gjøre alt HELT!! De opplever jo bare halvparten av de som gjør alt stykkevis og delt. Det er jo rett og slett en myriade av uløste oppgaver som bare venter på å bli påstartet. Jeg har et halvt stikket skjerf, kan halve Måneskinnsonaten på piano, hagen er halvferdig, en halv påstartet barnebok, maleriene er stort sett ferdig når jeg egentlig bare er halvveis, halveis ferdig med hjemmesiden, er halvtrent og av og til går jeg bare på halv maskin.
Hm.. ja så er det jo et halvt år siden forrige innlegg på bloggen også.
Rart jeg ikke har noen halvsøster … som jeg vet om da.
Det utrolig er at det er mer enn halvparten så morro å starte på nye ting. Og tenk om jeg skulle finne på å starte på den andre halvdelen. Da blir det vel i mattematikkens verden faktisk dobbelt så gøy til slutt.
Nå er jeg halveis ferdig med innlegget, så da er det på tide å stoppe. Jeg har nemlig et halvt loft som skal ryddes.
NoenAndre
Noen ganger kan halvt være like så greit, men ikke alltid.
En halv konsert med Wenche Myhre er mye bedre enn en hel, men at halve ballen er inne er ikke tema når du er på Oddekamp og heier på Odd – om det var Odd som skulle hatt målet da.
Å svømme kun halve den engelske kanalen er heller ikke noe særlig, den bør krysses helt.
En Egg McMuffin på McDonald’s kan med hell spises halv. Det består for øvrig av halvparten fett og halvparten ting vi ikke vil vite om. Men er du sulten, så er du sulten…
Nei, er vel på tide å avslutte kommetaren. Får ta den andre halvparten en annen gang.
Lektor Tørrdal i Stompa sa alltid at “det du gjør, gjør det fullt og helt, og ikke stykkevis og delt”
Halvparten så gøy er fortsatt mye bedre enn fullt og helt kjedelig. En halv dag med sol er bedre enn en hel dag med regn. En halv episode av favorittprogrammet er bedre enn å gå glipp av en hel.
Det er feil at halvgjort ikke er velgjort.
Halvgjort er og blir halvgjort uansett hvordan man snur og vender på det.
Og hvem bestemmer egentlig at det er halvgjort?
Kanskje det er meningen at skjerfet skal være slik? Kanskje det er den delen av måneskinnsonaten som er den beste? Kanskje det å gå på halv maskin gjør kroppen i stand til å gjøre flere halve ting.
En kropp som konstant går på hel maskin går tom til slutt.
Omar
Så sant, så sant