Hva hvis man IKKE er interessert i sport. Går det ann, å ikke være interessert i sport altså? Alle er jo litt interessert da. Eller? Hva om man ikke er det en gang da? Kan man si det høyt? Hjemmelag og lokale enkeltprestasjoner. ALLE er jo interessert i det! Hva skal man ellers snakke om, lese om, høre på, se på …. ?
Egentlig er jeg litt missunnelig. Det å stå last og brast med noe og noen – utenfor familien da selvfølgelig. Føle at man kjenner noen, nesten personlig, som presterer store overskrifter i sportssidene. “Så du Thor i går?”. “Ikke rart Martin bomma, han har jo skade i låret – rett over kneet”. “Christina legger lista bra høyt.. bredt?.. langt? ” (er litt usikker her..) kan vi si, som om vi nettopp har lagt på røret med rette vedkommede. Det går på fornavn, eller til nøds kalle-navn. Etternavn er for oss andre, som i; “hvem Christina? Vukicevic – ja ” phu – et lettelsens sukk.
Der skulle vi ha vørri. Stående på barrikadene, med vaiende flagg og tilrop. Støttende til vårt hjemmelag. Notert rundetider og kjent en ekte glede ved å bryte personlige rekorder. Gråte for selvmål, og juble for utvisninger (for motparten da selvsagt – såpass har jeg fått meg meg). Bli nervøs ved set-ball, skjelve for mellomtider, sukke for elendig veksling, imponeres av riktig treff på planken, kjenne melkesyren sprenge seg fram i overarmene av å ni-holde på supportertflagget og ku-bjella. HEIA ODD! KJØR PÅ! NÅ SKAL VI F.. TA DEM!!.. vel, …
Så, hva hvis man ikke er interessert i sport da? Hvor er vi når Norge spiller mot Brasil? Vi abnormale. Jeg vet at noen andre er på kino i alle fall.
Så, hva hvis man ikke er interessert i sport? Da er ikke spørsmålet egentlig hvor vi er når dette foregår – men hva vi gjør når alle snakker om dette dagen derpå! Det er her den virkelig prestasjonen slår til. Da gjelder det å treffe planken, fokusere på oppgavene og utøve en viktig idrettsgrenn – nemlig “Late-som”.
Det er nok bedre å late som, eller faktisk si at man ikke har sett på enn å prøve å være morsom med å si ting som “Hvorfor ikke gi alle spillerne en ball så slipper de å krangle om den ene” eller “Se på langrenn er som å se maling tørke” eller “hvorfor kan ikke alle bare dope seg” osv osv. For da tråkker du de sportsinteresserte skikkelig på tærne. Men for mange er det også en egen idrettsgren, og noen (ikke noen andre) er på høyt internasjonalt nivå i denne idretten.
Nei, jeg likte “late-som” idrettsgrenen. Den kan jo brukes av sportsinteresserte i andre temaer som for dem ikke er interessante 🙂