Jeg har skrekkelig dårlig hukommelse. Hva ble egentlig gjort i går? For ikke å snakke om hvordan første skoledag var, konfirmasjonen, bestevennens bryllup eller hvorfor feirer vi egentlig Olsok? Alt dette har jeg jo hatt klare bilder av før. Men nå er det altså helt borte.
Tror det var klarvær i går… men sikker er jeg jo ikke.
Kan det bli fullt? At hjernen rett og slett blir stappet full av så masse informasjon at det ikke er rom for det som er nytt og spennende. Hvorfor har da noen klisterhjerne? Har de ekstra stor hjerne? Eller er det begrenset kapasitet på andre viktige områder?
Eller er det fordi noen andre er mer opptatt av å se framover enn bakover. Husker vi egentlig vår egen 1 års dag, med marsipanrose i håret og lys på kaka. Jeg har sett det på bilde. Egentlig husker jeg ganske godt det jeg har sett på bilde, eller bilder. Ingen bilder – ingen minner.
Er det viktig at vi husker hva som har skjedd i går? Så lenge vi kan dra erfaring fra historien så er vel mesteparten av jobben gjort. Må man dvele ved det i tillegg? Kunne jo vært hyggelig å huske hvordan min egen framføring av særoppgaven i 9.ende var, hva jeg så på av barne-TV eller gjorde jeg noe spennende i forrige uke? Ikke godt å si.
Jeg tror det er fullt, jeg.
Rett og slett: firts in – first out.
Skulle noen spørre så blir vel svaret : ”noen lever i fortiden, mens noen andre har fokus framover”. Det høres i allefall litt mer inspirerende ut. Om det riktig eller ei, er ikke så viktig – for det kommer jeg ikke til å huske likevel….
-noen andre-