Det er vel ikke helt unaturlig å skulle ønske at man var noe yngre enn hva faktisk er. Det er i hvertfall ikke helt unaturlig å sysle med slike tanker når det er kortere fram enn tilbake på livets brokete vei. Man blir jo ikke yngre med årene. Neihei? Kan da noen vennligst fortelle meg hvorfor jeg har kommet i puberteten, igjen! Jeg har faktisk INGEN ønsker om å være noe særlig yngre enn 50… ihvertfall ikke hvis det betyr at jeg må gjenoppleve alle livets faser på nytt. Men spurte noen meg? Noen spurte forsåvidt heller ikke NoenAndre. Men like fult sitter jeg her som en ustabil trykkoker av en reetablert tenåringsrebell, med null impulskontroll, ubegrunnet raseri og tålmodighet så kort som levetiden til en Justisminister…. I tillegg til at termostaten har røket, våkenettene har gjenoppstått, og falkeblikket har falmet hen og er i kategorien sammen med flodhest. Det er forsåvidt også snart vekten…
Men, altså, tilbake til puberteten versjon 2.0. Jeg vil påstå at jeg var relativt godt forberedt på tenåringstiden min. Og sørget ihvertfall for å forberede mine egne barn på at ungdomsskolen nok ikke var den mest forutsigbare perioden i livet. Trøstet og forklarte, viste forståelse og analyserte. Tomme blikk og nedsatt oppfattelsesevne ble skrevet av på konto for hormonell ubalanse. Dette kan man jo lese både opp, ned og i mente om. Godt forberedt med tilstrekkelig faglitteratur, pedagogisk veiledning og mediedekning. Det er ikke til å unngå å bli forberedt på tenåringsperioden. Litt artig er det jo da at tenåringen uttrykker «Hva er det?» når jeg forsiktig prøver å hinte om at mor er kommet i overgangsalderen. «Nei, du, det har jeg aldri hørt om». Faktisk aldri lest, snakket eller reflektert over heller. Vi står faktisk over en skjult skatt av et livsfenomen. En uoppdaget perle av gørr som med stor suksess er dekket til for den yngre generasjon, sannsynligvis for at ikke livsmotet skal bli frarøvet i alt for tidlig alder…
Så da sitter jeg her da, midt i tenårene, igjen. Bråsint og humørsyk, uten grunn. Er ikke så sikker på om versjon 2.0 er noe særlig bedre enn 1.0. Dog er det nok en liten oppgradering av selvinnsikt. Trolig også noe forbedret innsikt i tenåring v.1.0. Men, jevnt over ikke noe å rope hurra for. Så utsagnet om at man ikke blir yngre med årene vil jeg gjerne avskaffe. For om det forsetter på den vegen som nå har startet, så er det ikke mange årene til før jeg gjenoppdager trassalderen. Da skal jeg nekte å gå i pensko til bunad, kun spise det som er i midten på en napoleonskake og helle kaffen på en tallerken fordi den er så varm…. vent… det høres kjent ut. Mormor!!!