Er det noe du skal rekke, der du løper i sikksakk, åpenbart for sent til noe? Dog litt vanskelig å vite om man rakk det, da det er ofte lite definert hvilken ramme man har å forholde seg til. Når bussen ruller ut av busslomma og du ser baklysene passere just-in-time til å vinke farewell, da kan du vel si at du er for sein. Men til hva? Det kommer vel en annen buss, én eller annen gang. Skolen, jobben, frisørtimen, tannlegen som venter i andre enden av bussturen, vil jo kanskje påstå at du ikke rakk det – at du var for sein. Hvert fall for sein til å møte på det klokkeslettet som var avtalt. Så da er det noe som per definisjon heter «å ikke rekke det». Hva om det ikke var noen avtale i andre enden av bussturen? Hva om du skulle rekke å sette en rekord, oppnå et mål, komme i form, finne deg sjæl. Ville du da vært for sein om du tok neste buss? Betyr det at det bare er når flere enn deg selv er involvert at rammen for hva det er å rekke blir satt?
Undrer meg på om all travelheten egentlig bunner i frykt. Opprinnelig må det jo være noe man har lyst til å gjøre eller oppnå, men som av frykt for ikke å rekke det faktisk gjør at vi skynder oss så fælt. Og i all travelheten er det fort gjort å glemme hva det var vi egentlig hadde så lyst til å rekke, så derfor skynder vi oss – uten helt å vite hvorfor. Drevet av frykten for å ikke rekke det, uten helt å vite hva det determinative ordet det peker på.
Men det er jo stusselig å komme for sent da.
Så når blir det for seint? Når rakk jeg det ikke? Ikke godt å si, i og med jeg ikke helt vet hva jeg skal rekke. Men for å sikre meg mot å komme for sent, så passer jeg på å skynde meg litt. Bare sånn i tilfelle at jeg ikke rekker det…
-NoenAndre