Det skulle ikke forundre meg om du egentlig funderer litt på hva du skal bli her i livet. Vi har vel alle vandret innom tanken i ny og ne. Kanskje litt oftere enn ny og ne også, når jeg tenker etter. Mon tro om noen aldri lurer hva de skal bli, fordi de bestemte seg så tidlig at de ikke ble belemret med alle valgene som fantes. Er det mangel på kreativitet, eller overmåtelig standhaftighet som gjør at noen faktisk bekreftende kan henge opp barnehagetegningen sin, hvor det med fyrstikkmennesker og unormalt proporsjonerte hus og dyr viser, med godvilje, en dyrlege, skrankeadvokat eller en bonde, under den pedagogiske tittelen «tegn hva du vil bli når du blir stor». Hva hvis du ikke ble det da?
Hva med de som ble det de ble. Og ferdig med det. Kan ikke huske å ha sett barnehagetegninger som viser kontorrotter med bunker av dårlig skrevne rapporter og kladdebøker av geniale figurer og tegninger som i øyeblikket de ble delt med omverden falmet av sin egen blendende selvgode glans. Eller helt blanke ark, fordi det målbevisste barnehagebarnet faktisk var så full av ideer at det aldri kom ut av hodet og ned på papiret. Målløst. Ustrukturert. Tilfeldig. Flaks, eller uflaks. Kommer an på hvordan man ser det. Men er det synonymt med ulykkelig?
SMART. Spesifikt. Målbart. Attraktivt. Realistisk. Tidsbestemt. Vandrer du litt hvileløs rundt her på denne jord, fordi du ikke er skolert i hvordan sette seg gode mål. Fortvil ikke. Det finnes utallige selvhjelpsbøker, -kurs, -coaher, -videoer, – venninner(?) som kan lede deg inn på den smale sti. Skaff deg et mål – eller dø!
Jeg prøvde å sette meg et mål om å gjennomføre et kurs i Italiensk. Jeg gjennomførte. Dessverre mer av trussel for å mislykkes dersom jeg ikke fullførte, enn av lykkesøken for å mestre. Usikker på om jeg egentlig hadde noe mål om å fullføre kurset. Eller om jeg egentlig bare hadde som mål å melde meg på….
Men når man begynner å nærme seg tidspunkt i livet hvor man egentlig burde ta en liten selvevaluering med hensyn på måloppnåelse, så kan man jo gjerne fundere på hva som gjør enn lykkelig her i livet. En liste full av manglende avkryssinger er i hvert fall ikke definisjonen på sitt indre nirvana.
Den sikreste veien til å bekrefte at man har nådd sitt mål, er å definere målet etter at det er nådd. Garantert en avkrysning. Check!
Så da er mitt mål for den neste halvdelen av livet at jeg ikke har noen mål for den neste halvdelen av livet, men at jeg sjekker hva som ble målene og sørger for å krysse av for at de ble oppnådd når jeg gjør min siste selvevaluering. Mon tro om jeg nå har sikret meg en lykke eller ulykke her i livet. Det må være et mål å finne ut av …
NoenAndre