«Lediggang er roten til alt ondt». «Arbeid gjør deg fri». «10% talent og 90% hardt arbeid». Det finnes sikkert flere sitater som benytter seg av vår latente samvittighet til å falle ned på den destruktive og mørke siden av å måtte gjøre noe nyttig hele tiden. Hvile er for tapere. «Restitusjon», kaller idrettsfolk det, men det er bare for å kunne rettferdiggjøre at latskapen er en viktig del av oppladingen.
“Gjør no´nyttig i stedet for å bare ligge der og se i taket”. Eller på YouTube da, som er mer riktig beskrevet. Å se i taket ville kanskje ha vært mer inspirerende, for da å kunne gi rom for egen tenking. Å se på at noen ser på at noen ser på at noen spiller, ..eller pakker opp en boks. Se på at noen ser på at noen ser på at noen pakker opp en boks med Play Station, så de kan spille. Eller pakker opp en PC så de kan se på noen som ser på at de pakker opp en Play Station. Du skjønner hva jeg mener…
«Gjør no´nyttig da!» skriker vi frustrert, på den mest pedagogiske måten vi klarer etter å ha irritert oss rosa av at den unge voksne faktisk ikke en gang gidder å se i taket, men tar seg passivt underholde av andres mangel på kreativitet. Det må da være ett eller annet som denne framtidens lederspire kan ta seg til, mens de venter på at klokskapen og erfaringen skal komme selvgående inn på barnerommet. For det er fortsatt rester av et barnerom, når det henger Smurfe-klistremerker under den mer hard-core biker poster´n. Selv om skolen er ferdig for dagen, leksene har litt dårlig definert sluttdato og prøveplanen ikke er fylt ut av prøvekoordinatoren (det skulle tatt seg ut om både norsk og religion skulle falle på samme dato…), må det vel være noe nyttig å ta seg til å gjøre? Eller? Forhåndslesing. Forserte matematikkoppgaver. Egenstudium av temaer som sikkert kommer til å dukke opp – før eller senere. Kanskje helst senere når jeg tenker meg om. Men det er jo i det minste noe nyttig.
Forunderlig det der, at vi skal være så opptatt av å gjøre noe nyttig hele tiden. Gjøre noe som viser seg kommer til å ha vært ganske lurt at vi har gjort. Er det fordi det ved erfaring dessverre viser seg at det alt for ofte erkjennes at det dukker opp saker og ting som vi ikke er godt nok forberedt til? Hvorfor leste jeg ikke mer om endringsledelse når jeg hadde gjort ferdig alle kjemirapportene mine. Og når jeg hadde skrevet ferdig stilen i nynorsk så kunne jeg jo ha viet litt mer tid til teoretisk barneoppdragelse. Det ville ha gått under kategorien «gjør no´nyttig ´a»… For ikke å snakke om all tiden jeg sløste bort på å ta opp Ti-i-skuddet, på kassett, med tilhørende noteringer på listeplassering. Det var virkelig sløsing med ugjenkallelig dyrbar lediggangstid, som kunne vært brukt til å lese retningslinjene for utfylling av selvangivelsen. DET hadde vært nyttig det!
Det jo dog ikke så lett å treffe på hva som vil være nyttig for fremtiden da. Om man skulle være så voksen at man velger å prioritere noe nyttig framfor å la seg underholde av en PlayStationOppPakkendeYouTubeStjerne, er det kanskje litt vanskelig å velge hva. Men å lese et avsnitt i en samfunnsfagsbok, uten å være rettslig forpliktet til at det faktisk virkelig kommer til å være en del av vårens pensum, se det bør være en mulighet som kanskje kan være innenfor å kalles «no´nyttig ´a».
Hadde jeg ikke i ungdommen vært så opptatt av å skrive av engelske poptekster etter gehør, sette alarmen på tidlig på lørdagsmorgenen så jeg kunne bruke hele formiddagen på dagdrømme, eller rett og slett gjøre ingen ting – så kanskje jeg kunne ha gjort «no´nyttig» for fremtiden, som for eksempel å lære meg det å sette pris på nytten av å prioritere tid til å gjøre noe .. unyttig.