Rakrygget. Glimt i øye. Stoisk ro. Selvironisk og medfølende. Der står hun, med begge bena så godt plantet på jorden man kan være når man er iført et par hinsides høye og tynnhælede Jimmy Choos. Fjellstøtt, og med armene i trygg og åpen posisjon, kaster hun lett på hodet for å understreke at «Dette gjør meg bare sterkere, og klarere i min faktiske tilstedeværelse. Det er en gave». Forunderlig det der, at noen klarer å gjøre alt rett. De snur en hver motgang til næring for personlig vekst. Stråler om kapp med krisen. Jo større katastrofe, desto rakere rygg. Forbilledelig håndtering. En inspirasjon. Noe å beundre, ta til seg og kopiere. Å gå ned med flagget til topps er langt viktigere enn å bli stående lutrygget og i live. Jeg har undret litt, men det er tilsynelatende bare en måte å håndtere kriser på; den riktige. Tilsynelatende.
-NoenAndre-