Hvilket underlig råd å gi en 5åring som gråter sine modige tårer, alene, på en kostskole i England. Jan Chr Opsahl het gutten som fikk dette rådet – og mente i voksen alder at dette kunne passe å bringes videre til sin mentee.
Trust nobody, love a few and always paddle your own canoe. Undrer meg på hva han egentlig mente ved å si dette…..som et ledelsesråd.
Hvor ble det av å by på seg selv. Være seg selv. Møte åpenhet med mer åpenhet. Gi for å få. …. Forunderlig det der, at det finnes ulike råd som passer for ulike deler i arbeidshierarkiet. Kan ikke huske at jeg måtte være så skeptisk.. den første arbeidsdagen der jeg stod med naiviteten i den ene hånden og pågangsmot i den andre. Var det virkelig noen som gav meg dette rådet da? ..bare at jeg ikke hørte godt nok etter, i bråket fra pågangsmotet.
Mulig, at rådene vi får gjelder uansett. De blir bare mer og mer viktige å følge – etter hvor høyt i organisasjonen du sitter.
Trust nobody. Er det virkelig slik at vi skal stole på Ingen. Hvem er det? Finner Ingen i ansettelseslistene, så da skulle jo det være greit. Alternativ må noen være så snill å ansette Ingen, så jeg får noen å stole på.
På sin første arbeidsdag, for Ingen, skal jeg rekke fram hånden og hilse velkommen. Får bare håpe at det ikke er pågangsmotet jeg holder i høyrehånden og må gi slipp på i min høflighet.
Dog, et forunderlig råd å gi…
…men jeg vet om NoenAndre som skal ut å kjøpe padleåre til kanoen…
-NoenAndre-