Pippi sier «Det har jeg ikke gjort før – så det tror jeg sikkert at jeg kan». Selvsikker som hun er, så går det jo – på et vis. Pippis ord er en god trøst og motivasjon når det ramler ned oppgaver som tilsynelatende ser uovervinnerlige ut, men som likevel lar seg løse på ett eller annet vis. Det blir alltid et resultat. Det kan dog hende at resultatet ikke passer med oppgaven. Like fullt er det et resultat. Hvem kan da bedømme om resultatet er godt eller dårlig. Det kan passe mer eller mindre til oppgaven som ble gitt, men resultatet i seg selv kan jo være knakende godt!
En svært så oppegående og positiv sønn av NoenAndre jeg kjenner, fikk utdelt (mer eller mindre frivillig) tverrfløyte til sin karriære i skolekorpset. Dagen etter nevnte utdeling fikk NoenAndre i oppgave å fremskaffe notene til Piccolokonserten av Vivaldi. Han skulle nemlig spille på skolens juleforestillig. Full av fordommer og begrensninger stiller den akk så feilslåtte omsorgen inn når Opphavet påpeker at « men det kan du jo ikke – du har jo ikke spilt den før». Svaret er til å ta lærdom av….. «men, nettopp derfor – jeg har jo ikke spilt den før så jeg vet jo ikke om jeg ikke kan den».
Når vet vi at vi skal være lærd før vi gjør ting vi ikke kan? Eller når må en si at “det kan jeg ikke”, selv om jeg ikke har prøvd! Du må la oppgaven gå til NoenAndre… Hva viss IngenAndre kan den heller….?
Er det non-challant å gyve løs på oppgaver som enn ikke er kvalifisert til?
Det foruderlige er at .. ingen ser ut til å stoppe dem som hopper i det. Har du hørt noen si «nei, det fikset du ikke – tror vi tar deg av oppgaven, jeg». Velmenende for å forhindre den sikre sosiale og proffesjonelle død. Forunderlig hvor ofte vi møter udugeligheter på vår vei, selvsagt målt med høyst subjektiv målestokk. Men er det noen som forteller Pippi at hun ikke klarer oppgaven. “Beklager Pippi, men dette kan du faktisk ikke…..»
Er det så enkelt at Alle Andre bare er takknemmelig for å kunne slippe. For å kunne stå på sidelinjen å si at «det der gikk jo ikke sælig bra…» Selvfølgelig pakket inne i langt mer fargerige adjektiver. Er det så enkelt at for å løse oppgaver som egentlig svært få er kvalifisert til, så trenger vi noen Pippier, som ikke frykter (eller evner) å se sine egne begrensninger. Hvilket gjør at Pippi blir sittende til knes i alle slags problemstillinger som hun over hode ikke er kvalifisert til å håndtere… men hun gjørt det.. Fordi Ingen Andre gjør det……..
Forunderlig det der….. at Noen Andre alltid havner opp med ting hun ikke har gjort før… men tror sikkert at hun kan..
-Noen Andre-