Jeg under meg på om han har rett… han som friskt påstod at vi menneske i bunn og grunn er drevet av grådighet og frykt. At alle våre valg baseres på enten grådighet eller frykt. Jeg protesterer vilt, men undrer meg fortsatt….
Når jeg gjør et valg vil det da være min grådighet som styrer utfallet? I frykt for at jeg ikke kommer godt ut av det, så velger jeg det som tjener meg best. Meg først. Uvirkelig tanke. Eller er det det? Er det noen jeg ljuger for her??
Jeg har valgt meg min livsfilosofi. Den ble kraftig utfordret av et enkelt alternativ. Mine bannere med påskriften “hver og en velger til sist det valget som føles mest positivt i det store og hele” vaier i stiv kuling og snorene er i ferd med å ryke. For meg er det ulogisk at noen står opp om morgenen og tenker at de skal gjøre livet mest mulig surt for dem som er rundt – i alle fall dersom det ikke ligger en virkelig god grunn bak. En grunn som for den som står opp om morgenen kan oppfattes som positiv. Ikke for de som får skitten i fjeset, men for den som skuffer faenskapen opp mot vifta. Det må da være sånn! Jeg velger at det må da være sånn!. Ellers rakner det for meg….
Platon, selvtenkt eller overført fra Sokrates, snakket varmt om sjelens tre deler; fornuft, vilje og bejær. Om viljen og bejæret sloss er det kun fornuften som til sist kan avgjøre slaget. Hva er da fornuft? Et dårlig valg er vel bare i bestefall mangel på bedre viten. Kan da grådighet være mangel på bedre viten? Hva med frykt?
Tilbake til min livsfilosofi. Jeg trodde jeg hadde valgt meg et stødig og godt utgangspunkt for å møte mennesker med åpent sinn og uante muligheter. At du gjør som du gjør må betyr at du tror det er det rette? I din modell av verden virker dette valget riktig, ja til og med fornuftig. Godt styrt mellom vilje og bejær. Men, i min modell av verden virker det i bestefall som mangel på bedre viten.
Jeg liker ikke ordene grådig og frykt. Men jeg liker dårligere at det kanskje er noe i det han sa, han som så friskt påstod at vi står igjen med to basale drifter. Kanskje vi har rett begge to. Det som kan virke som grådighet for deg, kan i virkeligheten min virke som et godt valg, for alle. Det handler vel litt om fra hvilket vinkel saken sees.
Jeg vet ikke hvem som har rett. Jeg har likvel valgt å holde på min livsfilosifi; det du gjør – gjør du fordi du tror du handler fornuftig. Jeg kan likvel mene at det du GJØR og MENER er hakkende galt. Men, om jeg velger å tro at du handler mot en bedre viten – så er det i allefall håp. Handler du ut i fra bare grådighet og frykt – da har vi kastet alle kortene og jeg ser ingen grunn til å plukke dem opp igjen.
Nå har jeg vel forsynt meg grådig av din tid, og frykter at du er gått skikkelig lei. Men viljen til å sette punktum går heldigvis forran min bedre viten…… og hva begjæret angår….