Er det noen som står opp om morgenen og sier at «i dag skal jeg spy ut såpass mye eder og galle at enhver form for stolthet du har vil knekkes og antydning til selvfølelse dynkes i gjørme»?
Mulig det – men jeg velger å si at det gjør det ikke.
Naivt? Mulig det også. Men du verden hvor mye lettere livet er blitt.
Hvorfor svarer hun ikke på meldingen min? Betyr jeg ikke noe lenger nå da. Hun har sikkert lest den og tenkt at «herregud – åssen skal jeg komme meg ut av den invitasjonen?. Klart hun ikke svarer. Hun vet sikker at jeg sitter her og venter og skal bare bevise at hun er meg overlegen. De som er nederst på rangstigen må vente, vettu. Sånn er’re bare.» Som en høylytt preken fra den lille sorte (nei, ikke lårkorte lille sorte), men den lille sorte som sitter på din skulder og predikerer fra en utrolig dårlig bok.
Og han har flere i sekken: « 10 gode grunner til å tenke det verste» av K.A.Tastrofe. «Ting du ikke viste at du skulle la være å tenke på når det er mørkt» skrevet av Dr.Forrest Knight Mer. Eller, «She never said it – but, probably meant it» av B. Itching – TV-personlighet og selvlært psykolog.
Hvorfor i alle dager leser han fra den boka, av alle bøker å velge mellom.
Når jeg går på biblioteket så blir jeg ikke bare tildelt en bok. Vær så god – og takk for besøket. Husk å returner i tide ellers påløper 20,- i purregebyr.
Jeg har et valg – på et bibliotek har jeg faktisk 1000-vis av valg. Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg April, og han hadde egentlig ikke noe valg. Selv da valgte han å si at han velger seg April. For et flott valg.
Sterke farger er visstnok vårens mote. Da velger jeg å kle opp han lille sorte i noe fresht; oransje kanskje. Han har fått ny sekk også. Vi har nemlig vært en tur på biblioteket og fylt opp fra øverste hylle. Krimdronningen Scarett Paasak har hatt to nyutgivinger: «Godt jobba – betyr faktisk godt jobba» og «Nei, han tegnet ikke på arbeidsdokumentene dine med tusj bare for å poengtere at han ble hentet litt for sent i barnehagen i dag. De var nemlig til forveksling lik kladdeboken for en 5-åring». Den kommer i en to-bindserie. På anbefaling tok vi med oss også den litt mer lettleste, men finurlige «Velg deg en oppside», om å ikke høre så godt etter. Men når du først hører etter så let etter oppsidene. Det å ta ting i beste mening. Hvorfor det? kan noen spørre. Hvorfor ikke? velger jeg da å svare.
Månedens bok: «Hør bedre på vinden som synger – enn stillheten som klager» var dessverre utlånt. Men jeg har satt meg opp på venteliste. Den som venter på noe godt må ikke nødvendigvis ikke vente så lenge vettu J
Du verden så mye spennende preken jeg har i vente fra den sneisne oransje mannen som står lettbent på min skulder – med fullastet ryggsekk av lektyre i beste mening.