Julekort er en snodig sak. Hva betyr det egentlig, å få et julekort? ”God Jul & Godt nytt år til deg og dine”. Ikke nok med at setningen er mer tradisjonell enn innholdsrik, men den er i tillegg skrevet mellom 22.37 og 23.04 for å rekke siste postgang med sikker levering før julaften. Om ikke setningen på kortet føles som en gave med med sjel i så skal jeg love deg at det ligger dyptfølende og arbeidskrevende innsats i det medfølgende bilde. Å få tre smånisser samlet innenfor 13×15 format, uten at de falske fregnene er smurt bort i samme armdrag som kindereggsjokoladen dras sakte bortover den nykrøllete hvitskjorten – er hva jeg kaller en ”å-gi-av-seg-selv”-gave. 6 armer, 6 bein, tre hoder med tilhørende sjeling i alle retninger. Hvordan i he.. klarer barnehage-fotografen å fotografere 78 barn fra 0 – 6 år uten at et eneste av linselusene sjeker tunge? Det må være nisseluene som forstyrrer.
Å nei, julebrev fra Susanne. Gikk ikke hun i klassen min i 7.ende? Jeg visste det var noen jeg glemte. Ikke at jeg har glemt Susanne, hun tenker jeg stadig på. Men, julekort!. Jeg har da aldri fått julekort fra Susanne før. Ikke før nå. Nå prydes kjøkkenvinduet mitt av lille Mina Susanne, iført nisselue og falske fregner, innrammet i 13×15, hengene på en snor sammen med alle de andre julekortene som akkuratt rakk fram før julaften. En vaiende snor av små nissebarn på, under og over reindyr og andre julekaker. Innpakket i ”God Jul & Et riktig godt nytt år”. Men bildene er det sjel i.
Jeg skulle egentlig ha klar alle kortene før 1. desember i år. Rundt den datoen var det desverre ingen kulepenner å oppdrive. Så da ble det hastekjøp på Eurofoto, med selvkomponert bilde og tilhørende ferdigprodusert juletekst. Komplett pakke med frimerke og gulltusj servert på faktura- og leveranseadressen. Selvfølgelig alt for få julekort – i år som i fjor. To etterbestillinger måtte til for å mette folket i det herrens år 2008. Med min fantastiske hukommelse har jeg da bestilt like mange som ved første bestilling i fjor.
Så hvorfor gjør man så dette da? Noen gir blanke i hele julekorthysteriet og ringer rundt. Kanskje ikke så dumt. Det er lettere å få plass i en 13×15 ramme på den måten i alle fall.
Men noen andre synes likevel det er noe stas over det hele. Både de intetsigende juletekstene og skrytebildene med nisseungene på. Selv kort uten bilder er stas å få i desember (eller til og med Januar). Det er godt å bli tenkt på. Det er faktisk så godt å bli tenkt på at jeg skal sørge for at noen andre får stå for opptellingen av nødventig bestilling til neste år. De skal ligge klare med oppstilte nisseluer og rosekinn, allerede i november. Kulepenner skal jeg kjøpe i oktober. Jeg vet at den som får julkortet ikke blir opplyst av den heller korte teksten. Det er ikke sikkert de ser hvem som er hvem på bildet heller. Men jeg skal legge min sjel i å skrive adressen på konvolutten. Og Susanne: ”jeg lover at du skal få julekort til neste år”.
-NoenAndre-
veldig vanskelig å ikke kjenne seg igjen