Jeg har pådratt meg en relativt alvorlig sykdom. Ja, jeg vil si det så sterkt at jeg lider faktisk. Symptomene er lette å kjenne igjen. Ting går litt tregere, føler meg svak, hodet er tungt og det er uro i kroppen. Mye energi går med til liten nytte. Fram og tilbake. Vingling, vil noen si. Vurdering av alternative muligheter, kan andre påpeke. Uansett er det dårlig med framgang å spore.
Jeg har prøvd ytterpunkt med sinnero og energikonsentrasjon. Flytende væske til både invortes og utvortes bruk. Konsultasjon og meditasjon. Til ingen nytte. Jeg vil påstå at selv alternativ medisin her kommer til kort.
Det er fjerde gang jeg skriver samme setning. Det tyder på spredning. Selv ikke enkle gjøremål kan gjennomføres med fokus og trygghet. Det må da finnes en diagnose på dette?
“En sinnstilstand hvor evnen til å ta en beslutning angående et hvilket som helst spørsmål er betydelig svekket”. (Wikipedia).. jaha.. her har vi i allefall beskrivelsen. Så var det diagnosen da. “Beslutningsvegring”. Det høres alvorlig ut. Det er definitivt noe man kan lide av, ja. “Hun liiiider av beslutningsvegring”. Joda, definitivt alvorlig.
Jeg kjenner at jeg ble hakket bedre med en gang. Bare av å få diagnosen. Med denne bekreftelsen er det bare å gå igang med finne en kur. Gjerne en enkel metode. Ikke så mange å velge mellom, håper jeg.
Hva gjorde jeg sist jeg ble rammet?
Synes å huske at medisinen var like enkel som den var komplisert. “Innbilning”. Stikkord er “Innbilning”. Rak rygg skader heller ikke. Brett opp armene, trekk pusten og tro at du vet. I de fleste tilfeller kan man i etterkant også ty til “It seemed to be a reasonable thing at that time”.
I bunn og grunn står man sjeldent forran kontroverse valg, kun nyanser av riktig spor. Jeg skal nok klare å liiide meg gjennom min beslutningsvegring. Godt jeg har en sykdom som er den eneste man selv kan kurere ved å selv bestemme at slutte å være syk.
Det gjelder bare å ta beslutningen….
-noen andre-