Hm.. Hvem har sagt at menneskets beste venn er en .. hund?! Hva vet vel den om vennskap? SÅ koselig er det da ikke, å ha en slevete vrengt polvott raserende over en nysådd plen, med mord i blikket og en avgnagd pinne på slep. “DEN ER BARE SÅ GLAD!!” roper en såkalt “naturelsker” som har benyttet søndagsettermiddagen til å ta med seg vennen sin løssluppet i skogkanten. Glad? hvordan i huleste kan jeg se forskjell på ett glad-ansikt og et “jeg-liker-å-tygge-på-små-gutter-i-stripete-t-skjorte-og-shorts” – ansikt?. Jeg vet om flere som ikke ser forskjell. Han som nettopp har klatret opp på en usikker stabel med takpanner og hyler febrilsk med 327 i puls, er heller ikke så sikker på om akkurat denne hunden er så veldig glad i dag. “Kom da, lille venn!. Må ikke gjør sånn vettu!. kom da”. Nei, vi snakker ikke om en normal monolog fra mor til barn, men et forsøk på disiplin av en heller tunghørt risenschnauserterrier..sak, som for sikkerhetsskyld markerer seg i lokalsamfundet, om du skjønner hva jeg mener. Ikke nok med at han er så glad… han er gammel, tunghørt og har urinveisinfeksjon også.. Men det er jo bare sjarmerende – alle vet jo at hunder er menneskets beste venn! … Si det til ham som skjelvende balanserer på to lag med takpanner og hvisker forsiktig: “men mamma du sa jo det var båndtvang….” Godt at jeg har andre venner…..
Skip to content
Om noen skulle tro at ingen tenker det samme som en selv, så kan jeg trøste deg med at jeg vet om noen andre som nok har tenkt tanken før. Forunderlig det der…..